Ferdighus og ferdigheter: Håndverker eller montør?

David Pye, en av den vår tids mest innflytelsesrike håndverks-teoretiskere satte seg fore å beskrive det særegne ved det vi kaller «håndverk» . Han trakk opp et skille mellom det han betegnet «workmanship of risk» og «worksmanship of certainty». På norsk blir dette noe slikt som: «Arbeid med risiko» og «arbeid med sikkerhet». Det å skjære en skive brød illustrerer forskjellen: Skjærer vi med kniv er det en risiko for at skiva blir skjev, slik sett er dette «arbeid med risiko». Vi overvinner risikoen gjennom håndlag og flid. Om vi derimot bruker en brødskjæremaskin, eliminerer vi risikoen. Dette er «arbeid i sikkerhet» for brødskivene blir automatisk like rette og tykke, uansett hvor dårlig håndlag vi måtte ha med brødkniven. «Arbeid med sikkerhet» kjennetegnes altså av at vi kan forutse resultater uavhengig av håndverksferdighetene til den som utfører arbeidet.

Dette prinsipper gjør seg også gjeldende i bygningsfag. Automatisering og ferdigelementer endrer bygningsarbeidet fra «arbeid med risiko» til «arbeid med sikkerhet». Dette betyr ikke i seg selv at produktet blir dårligere, eller mindre interessant. David Pye påpeker at industriprodukter ikke nødvendigvis er dårligere enn håndverksprodukter.

Men automatiseringen har betydning for håndverket! Bruker vi brødskjæremaskin hele tiden risikerer vi å miste håndlaget og evnen til å skjære brød med kniv. Her ligger også en mulig risiko i den økte bruken av ferdigelementer og ferdighus. Når handverkeren blir montør, hva skjer med ferdighetene?

Vil ferdighetene forvitre? Kanskje vil heller ikke gode håndverkere verdsettes på samme måte etter som større deler av byggeprosessen blir «arbeid med sikkerhet»? Eller kanskje det vil vise seg at selv om mesteparten av jobben dreier seg om montering av ferdigelementer, så kan dårlig håndverk like fullt ødelegge et bygg?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

RSS
Follow by Email
Facebook
Twitter