Om lærende fellesskap i byggebransjen

Det er for tiden mye snakk om å øke kompetansen i byggebransjen. For å finne riktige tiltak gjelder det å spørre: Hvordan foregår læring i byggebransjen? Kanskje teorier om lærende fellesskap kan hjelpe oss? Her kommer noen refleksjoner etter en samtale med en gjeng unge håndverkere:

Læring og kunnskap dreier seg om mer enn håndverkernes individuelle ferdigheter. Det handler også om den kunnskapen arbeidslaget og bedriften har sammen. Å kunne arbeide sammen. Å kjenne hverandres rutiner, at den ene vet hvordan den andre vil ha det. Det handler om effektiv kommunikasjon, det vil si at de som arbeider sammen snakker «samme språk» både bokstavelig og i overført betydning; ifølge språkvitenskapen krever dette at man etablerer en delt forståelse, et samtalerom: Når Gunnar sier X, så vet jeg at det betyr X.

Det handler også om å kjenne hverandres rutiner. Derfor er det bra å bruke den samme underentreprenøren over tid, heller enn at stadig nye dukker opp. En av de unge håndverkerne sa: «for det er ikke alle malere som vil ha gipskanten akkurat lik, og da, hvis du gjør noe de ikke liker, da blir det tillegg [pga. ekstraarbeid for maleren], også får du kjeft, for det er penger, ikke sant. Men hvis det er samme maleren, da gjør du det gjerne riktig for at, nei nå blir han glad, og da, nei det koster ikke deg noen ting om du gjør det. Og da blir det bedre flyt, og bedre stemning.» I dette tilfellet er det snakk om læring som virker i relasjonen mellom tømreren og maleren. Og de må arbeide sammen for at denne læringen skal finne sted. Derfor lønner det seg på neste jobb, at det er den samme maleren og den samme tømreren som møtes.

Håndverkerne forteller oss at den viktige læringen skjer gjennom praktisk arbeid, framfor teori: «du lærer jo bare av å gjøre det». Vi snakket for eksempel om å lære å bruke lasermåler: «Du må se det, bruke det litte grann, holde på med det. Du må bruke laseren,» var det en som sa. Dette gjelder det meste som gjøres på byggeplassen, og forskjellen mellom teoretisk undervisning, og den praktiske måten man lærer håndverk på ble stadig trukket fram.

Og den praktiske læringen tar tid, langt mer enn de to årene lærlingperioden varer: «Det er greit du har de to årene, men du er jo ikke utlært før du har holdt på med faget i kanskje 9 år. Du er ikke utlært på to år uansett hvor mye du hører hvor flink du er og alt det der, to år er ingenting.»

Læring av håndverk handler også om å gjøre feil og lære av feilene. Dette er et kritisk punkt, for byggeprosessen må gå sin gang og det er ikke mye tid til å lære av feilene: «Det bygges jo så fort vettu, vi rekker jo ikke å gå tilbake å klø oss i hodet før vi begynner på neste etasje og neste kledning vettu. Rekker ikke over det.» Feil koster, men er en del av læringen. Derfor er det viktig ikke bare å rette dem opp, men også lære av dem slik at de ikke gjentar seg. Her kommer det lærende fellesskapet fram. Man lærer av feilene både som individuell håndverker og som akkordlag. Og man lærer å bli samkjørte. Neste gang den samme maleren kommer så vet tømreren akkurat hvordan han vil ha gipsplatene – dersom det er de samme folkene som møtes da. Kanskje bør de som driver i byggebransjen tenke litt mer på kontinuitet dersom de vil ta læring på alvor? Kanskje bør man vite mer om hvordan læring faktisk foregå for å utforme en brukbar politikk om for byggebransjen?

Hilsen Håkon, Jøran og Roger

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

RSS
Follow by Email
Facebook
Twitter