Effektivitet, kommunikasjon og kvalitet

Vi har nevnt hvordan økt bruk av innleid arbeidskraft gir dårligere kår for læring ved at lærende fellesskap forsvinner. Den økte bruken av innleide ser også ut til å gi problemer på andre felt, her er tre områder:

1 Effektivitet krever samkjøring

Blant de unge håndverkerne vi snakket med var det stor forskjell på de som arbeidet i firma med utstrakt bruk av innleide, og de som arbeidet i et lite, men veldrevet firma som baserte virksomheten på faste ansatte. En av de som arbeidet i et større firma hadde en gang vært innom det lille firmaet. Han fortalte hvor imponert han var over hvor effektivt de jobbet: «jeg opplevde dem som et lag hele gjengen». Han nevnte videre en episode der de skulle sette opp et reisverk og det var behov for flere folk i et par timer. Da bidrog kolleger som jobbet på et annet bygg i nærheten: «de kom to mann, og hjalp til, så dro de tilbake til sitt prosjekt». Dette firmaet lyktes i å ha rett mann på rett sted. Slik var de konkurransedyktige selv om de baserte virksomheten på faste ansatte med anstendig lønn. Dette fordi de var effektive og gjorde få byggefeil.

Her er det kanskje noe hele byggenæringen kan lære av. Kanskje finnes det mer lønnsomme driftsmodeller enn å leie inn folk man trenger i øyeblikket?

2 Effektivt samarbeid krever god kommunikasjon.

Det virker som kommunikasjon er et problem for mange aktører i byggebransjen.

God kommunikasjon er antakelig en forutsetning for effektivt arbeid – at man forstår hverandre. Dette dreier seg ikke bare om å snakke samme språk, men om å dele en grunnleggende forståelse av det man snakker om. Slikt utvikler folk som jobber sammen over tid.

Men kommunikasjonsproblemene vi fikk innblikk i lå på et helt annet nivå. Problemet var rett og slett å få tak i de folkene man trengte å snakke med. Spesielt innleide folk og underleverandører beskrives som vanskelig å få tak i: «Entreprenøren må mase på folk for å få dem inn, det kan gå flere dager å få tak i dem. De kan si at de kommer, og så kommer de aldri.» Det å spørre etter folk var noe som tok mye arbeidstid. En lærling kunne fortelle at i en periode han var skadet arbeidet han full tid på kontoret: «Det ble veldig fort jobben min å drive og lete opp alle disse BASene som hadde gjemt seg overalt. Å få dem inn på møter…». Her går altså en stilling med til å lete etter folk på byggeplassen som skal ha beskjeder eller som sitter på informasjon det var behov her og nå. Igjen er kontrasten til det lille veldrevne firmaet slående; der visse arbeidsfolkene hvor de andre var.

3 Byggefeil er ikke bra

Det er beregnet at det gjøres byggefeil i Norge for 10-12 milliarder i året. Vi var inne på dette med byggefeil i forrige blogpost da vi nevnte hvor vanskelig det kan være for innleide folk å lære av feilene sine, i og med at de forsvinner når jobben er gjort. Slik kan de også slippe unna med dårlig arbeid. For en håndverker som er ansatt i et firma blir det viktigere å gjøre skikkelig arbeid, for da er man ansvarlig, ikke bare for seg selv i øyeblikket, men også for firmaets rykte over tid.

Håndverkerne vi snakket med poengterte flere ganger sammenhengen mellom innleide folk og dårlig arbeid. Det kalkuleres til og med, med at innleide arbeidere skal produsere byggefeil, og folk hyres inn ene og alene for å rette opp disse feil. Vi var inne på dette i forrige blogpost. Da nevnte vi også et arbeidslag som skulle renovere etter en brann og avdekket slett arbeid i veggene – isolasjonen var ikke trukket ut i stenderne. Dette er ikke bare dårlig arbeid, det er farlig, for brannen kunne lett blitt ennå mer alvorlig. Vi fikk høre at arbeidslaget tok bilde av skadene og det dårlige arbeidet. En gang det ble snakk om å sparke tømrerne i firmaet de jobbet i, for å leie inn folk etter behov, kunne de vise fram bildene, med følgende kommentar: «Her har dere den innleide dritten deres».

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

RSS
Follow by Email
Facebook
Twitter